Kan materialistiske modeller imøtekomme de vitenskapelige dataene?
Casey Luskin; 7. mai 2022. Oversatt herfra.

Redaktørens notat: Vi er glade for å presentere en serie av geologen Casey Luskin om "The Positive Case for Intelligent Design." Dette er den 11. oppføringen i serien, et modifisert utdrag fra den nye boken The Comprehensive Guide to Science and Faith -lenke, Exploring the Ultimate Questions About Life and the Cosmos. Finn hele serien så langt her.

Enda en potensiell innvending mot det positive argumentet for intelligent design, skissert i denne serien, er at selv om materialistiske modeller i utgangspunktet ikke forutså dataene, kan materialister fortsatt finne måter å imøtekomme dem. Selv om dette er sant, står et positivt argument for design seg, fordi det ikke kreves at man tilbakeviser darwinistisk evolusjon. Ikke desto mindre er mange materialistiske forklaringer på dataene som er forutsagt av design, lite overbevisende.

For eksempel, i paleontologi, forventet evolusjonsbiologer å finne gradvise overganger i stedet for brå eksplosjoner av nye livsformer. Som Stephen Jay Gould sa det: "Den ekstreme sjeldenheten av overgangsformer i fossilregisteret vedvarer som paleontologiens forretningshemmelighet." (1) På grunn av denne vanskeligheten utviklet Gould og hans kollega Niles Eldredge på 1970-tallet Punktert likevekt som en modell der evolusjonen foregår i små populasjoner over relativt korte geologiske tidsperioder, som er for raske til at overgangsformer kan bli fossilisert. (2) Men denne modellen har mange problemer.(3)

Feer og nisser
Punktert likevekt komprimerer det store flertallet av evolusjonær endring i små populasjoner som levde i kortere tidsperioder, noe som tillater for få muligheter for nye, fordelaktige egenskaper. Punktert likevekt er også lite overbevisende ved at det forutsier at med hensyn til fossilene, vil bevis som bekrefter darwinistisk teori ikke bli funnet. Ville du tro noen som hevdet at feer og nisser eksisterer og ble fanget på video, men når de blir bedt om å produsere filmen, erklærer de: "Vel, de er på kamera, men de er for små eller for raske til å bli sett"? Det gir ikke en overbevisende teori.

Analoge problemer plager forsøk på å forklare den livsvennlige finjusteringen av fysiske lover ved å appellere til et multivers. Materialister håper at hvis det er et nesten uendelig antall universer, så er kanskje den ekstreme usannsynligheten for å oppnå de nøyaktige parameterne som kreves for livet, mindre vanskelig å overvinne. Bortsett fra det faktum at multiverset ikke er observerbart (4), krever mekanismene som foreslås for å generere et multivers selv finjustering, og forverrer dermed snarere enn å takle utfordringen med finjustering. (5) Enda verre, å appellere til et multivers ødelegger vår evne til å drive vitenskap:

En uheldig by
Tenk deg at 100 prosent av menneskene i en by med 10 000 innbyggere får kreft i løpet av et år, og at sjansen for at dette skjer ved en tilfeldighet er 1 av 10^10 000. Normalt vil forskere tenke at en så stor usannsynlighet vil utelukke tilfeldigheter og antyde at en fysisk agent forårsaker kreftklyngen. Under multivers-tenkning kan man imidlertid like gjerne si: "Vel, tenk at det er 10^10 000 universer, og universet vårt tilfeldigvis var det ene, der denne usannsynlige kreftklyngen oppsto - rent ved en tilfeldighet!" Bør forskere søke en vitenskapelig forklaring på kreftklyngen, eller bør de bare finne opp 10^10 000 universer der denne typen hendelser blir sannsynlige?

Multiverse-advokaten kan svare: "Vel, du kan ikke si at det ikke er 10^10 000 universer der ute, ikke sant?" Det er poenget: Det er ingen måte å teste multiverskrav på, og vitenskapen bør ikke seriøst vurdere uprøvebare teorier. Multivers tenkning gjør det umulig å utelukke tilfeldigheter, noe som i hovedsak negerer vårt grunnlag for å trekke vitenskapelige konklusjoner. Hvis dette er svaret på kosmisk finjustering, så har ikke intelligent design fått et tilstrekkelig motbevis.

Poenget er dette: Bare fordi materialister kommer med merkelige forslag for å bortforklare data som ble positivt forutsagt av intelligent design, betyr ikke det at disse materialistiske ideene faktisk fungerer. Det som betyr noe er at intelligent design gir nyttige spådommer, slik at det kan bli et fruktbart paradigme for å lede vitenskapelig forskning, som vi vil se i mitt neste innlegg.
Deretter et siste innlegg i serien, "Intelligent design som et paradigme for fruktbart veiledende vitenskap."

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund

Referanser: